«Det finnes en tro på at verdens BNP på en eller annen måte er begrenset til 100 billioner dollar. KI kommer til å få de 100 billionene til å bli 500 billioner.» — Jensen Huang
Tiden for billion-dollar-selskaper: Transformasjon av globale markeder
På begynnelsen av 1900-tallet undret finanspressen seg over den enestående størrelsen til US Steel, det første selskapet som noen gang nådde en verdsettelse på én milliard dollar. På det historiske tidspunktet i 1901 var summen utenkelig—et tall så stort at samtidige kommentatorer bemerket at det var «noe som knapt kunne beregnes.» Nå, litt over hundre år senere, har finansverdenen ikke bare beregnet, men også gjort tall flere størrelsesordener større til det normale.
I dag har terskelen for å bli imponert over selskapsverdier flyttet seg fra milliarder til billioner. Det finnes nå 11 børsnoterte selskaper med en markedsverdi på over 1 billion dollar. Avstanden mellom et menneskeliv og slike tall kan illustreres på denne sære måten: Hvis man tjente én dollar hvert sekund, ville det ta en person frem til år 33 168 å bli billionær. Det er tydelig at investorer som forventer avkastning fra billion-dollar-selskaper må ha tillit til selskaper som beveger seg mye raskere enn sekunder.
Å rettferdiggjøre billion-drømmen: Kan selskapene ta igjen?
En sentral utfordring oppstår for analytikere og investorer: Gir disse historiske verdsettelsene mening? For å svare på dette, driver eksperter som finansprofessor ved NYU, Aswath Damodaran, med såkalt omvendt diskontert kontantstrømsanalyse. Denne metoden anslår hvilke årlige inntekter selskapene må nå innen en fremtidig dato for å forsvare dagens verdsettelse.
De mest ambisiøse prognosene gjelder selskaper som Tesla, som må generere minst 2,2 billioner dollar i årlig omsetning innen 2030. Damodaran selv beskriver dette som å «presse grensene for det mulige». Til sammenligning virker Nvidias mål bare litt mindre overveldende, med 590 milliarder dollar i årlig omsetning innen samme år—et tall Damodaran kaller «mulig og plausibelt», men som likevel er et enormt sprang fra dagens inntekter for ethvert selskap.
For perspektiv—US Steel, som sjokkerte verden i 1901, var verdt rundt 46 milliarder dollar justert for inflasjon. I dag rapporteres det at OpenAI prøver å hente inn 100 milliarder dollar i én enkelt privat emisjon—mer enn det dobbelte av US Steels inflasjonsjusterte verdivurdering, men i én runde og ikke hele selskapet. Ikke for å bli utkonkurrert, SpaceX skal visstnok hente penger til en verdivurdering på 800 milliarder dollar, med ambisjoner om å nå 1,5 billioner etter børsnotering. Til og med Anthropic, et offentlig nytte-fokusert KI-selskap, nærmer seg et anslått børsnoteringsnivå på 300 milliarder dollar.
Enhjørninger, centicorns og mer: Utviklingen av private selskapsverdier
Det er bare litt over ti år siden, i 2013, at teknologimiljøet laget begrepet «enhjørning» for å beskrive en oppstartsbedrift verdsatt til 1 milliard dollar, en sjelden og nesten magisk prestasjon den gang. Den terskelen ble raskt gammeldags. Nå ser vi fremveksten av «centicorns»—private selskaper verdsatt til 100 milliarder dollar eller mer—som presser grensene for hva som anses mulig i private markeder.
Det mest ekstreme eksempelet på markedsmodighet er kanskje Thinking Machines, et KI-selskap som hentet inn 2 milliarder dollar fra investorer i én enkelt seed-runde tidligere i år. Til sammenligning ligger det nær den beryktede US Steel-milepælen fra 1901, selv om det er uten inflasjonsjustering. Denne skalaen på såkornfinansiering viser hvor langt markedene har kommet—og hvor mye risikoappetitt som har vokst—det siste århundret.
Vil billion-dollar-selskaper forsvare verdiene sine?
Med alle disse svimlende tallene, dukker et grunnleggende spørsmål opp: Vil disse selskapene noen gang samlet generere billioner av dollar i inntekter som trengs for å forsvare disse himmelhøye verdsettelsene? Målt i «dollar per sekund» virker det uoverstigelig. Likevel ringer de siste ordene fra ChatGPTs ledelse i investorenes ører: «Jeg tror etterspørselen etter intelligens er nærmest uendelig.» Om markedenes appetitt for innovasjon og kunnskap virkelig er grenseløs, vil det kanskje også være grenseløs etterspørsel etter aksjer i denne nye verden.
Amerikas enhjørningsfabrikk: Skala og global konkurranse
Ser man for seg den amerikanske teknologisektoren, er det klart at nasjonen leder verden som fabrikk for høyverdi-oppstarter. USA har 712 enhjørningsselskaper, med en samlet verdi på imponerende 2,9 billioner dollar. Til sammenligning har Kina—kanskje verdens fremste teknologiske rival—bare 157 enhjørninger. Innovasjonstakten ser ikke ut til å avta: 80 av USAs enhjørninger ble grunnlagt i 2025 alene, noe som tyder på økende entreprenøraktivitet til tross for uro i de brede markedene.
Regulering og bøter: Europa utnytter de amerikanske teknologigigantene
Selv om Europa kanskje henger etter i å produsere sine egne teknologigiganter—bare 14 selskaper grunnlagt i Europa de siste femti årene har oppnådd markedsverdier over 10 milliarder dollar, sammenlignet med 241 i USA—har myndighetene funnet en lukrativ inntektskilde andre steder: bøter. I 2024 skal EU ha tjent mer på å ilegge amerikanske teknologiselskaper bøter enn alle de børsnoterte europeiske Internett-selskapene tjente til sammen. Denne regulatoriske tilnærmingen former maktbalansen i de globale teknologimarkedene, hvor amerikansk innovasjon fortsatt dominerer, men til en betydelig kostnad pålagt av ikke-amerikanske jurisdiksjoner.
Den tveeggede sverd av kunstig intelligens
Selv om investorer pøser penger inn i kunstig intelligens, hersker det fortsatt spørsmål om risikoen. Gjeld knyttet til etablerte teknologigiganter som Oracle handles nå på nivåer tilsvarende såkalte høyrente- eller søppelobligasjoner, noe som gir tvil om hvor solid kapitalgrunnlaget for denne revolusjonen faktisk er. Samtidig forskyves bekymringene fra priser til sysselsetting. Amerikansk arbeidsledighet er på vei opp, og lønnsveksten avtar—faktorer som kan flytte fokus i økonomien fra inflasjon til jobbsikkerhet de neste årene.
Arbeidsmarkedet og virkningen av tollsatser
Nyere analyser viser at forstyrrelser i arbeidsmarkedet ikke er likt fordelt. Små bedrifter—som allerede er sårbare for konkurranse og finansielle utfordringer—mister jobber i høyere tempo, delvis på grunn av tollsatser. Mens nye studier viser at de reelle gjennomsnittlige tollsatsene i USA faktisk bare har vært omtrent halvparten av de offisielle tallene (takket være smutthull og treg håndheving), er den dårlige nyheten at nesten alle tollkostnader blir overført direkte til forbrukerne gjennom prisøkninger.
Denne økonomiske utfordringsmiksen gjør fremtiden vanskeligere for arbeidstakere. Produktiviteten stiger i USA, men timebetaling for ikke-lederansatte holder ikke tritt, og gapet fortsetter å øke—spesielt ettersom globale forsyningskjeder og automatisering endrer de økonomiske realitetene. For vanlige amerikanere kan drømmen om å ta del i verdiskapningen til billion-dollar-selskaper virke stadig fjernere.
Kulturelle og demografiske motvinder
Sosiale og kulturelle trender gir også signaler om bredere endringer som former omgivelsene for både investorer og arbeidstakere. Ifølge ferske rapporter går lesing for personlig interesse ned blant amerikanere—en trend som bare veies opp av den stabile andelen voksne som leser for barn. Samtidig fortsetter andelen amerikanske husholdninger med barn å falle, noe som gir demografiske forskyvninger som vil omforme forbrukerlandskapet i mange år fremover.
Underholdnings- og læringsvanene til neste generasjon er også i ferd med å endre seg. Nesten halvparten av alle amerikanske tenåringer sier at de «nesten aldri» leser på fritiden, mot bare 20 % i 1990. Midt i bekymringen over en forsvinnende bokkultur, påpeker tilhengere at plattformer som YouTube kanskje fyller en del av den utdanningsmessige gapet på nye måter—og antyder en transformasjon i hvordan kunnskap og ferdigheter tilegnes.
Globale markeder og tiltrekningskraften til amerikansk teknologi
Endringer i globale kapitalstrømmer understreker ytterligere trekkraften til den amerikanske teknologisektoren. Avkastningen på japanske statsobligasjoner har nærmet seg 2 % for første gang siden 1999, noe som logisk sett burde få japanske sparere til å flytte kapital hjem fra det amerikanske markedet. Likevel fortsetter mange å investere i amerikanske KI-aksjer, og viser hvor sterk tiltrekningskraften til amerikansk innovasjon er, selv når insentivene på hjemmebane endrer seg.
Å tenke nytt om verdi i en tid med overflod
Selv om aktivaprisene skyter i været, kan det å bryte dem ned til mer konkrete størrelser gi overraskende innsikter. For eksempel har noen funnet at en Tesla Model 3—konstruert fra råvarer med toppmoderne teknologi—koster mindre per pund enn en luksusost som Camembert. Sammenligningen er leken, men lærerik: Teknologiske fremskritt og skalering muliggjør produkter av forbløffende sofistikasjon og nytte til en brøkdel av det tradisjonell visdom skulle tilsi.
Veien videre
Spørsmålet står igjen: Kan disse ekstraordinære selskapene i dag—de som ønsker å transformere kunstig intelligens, endre transporten eller pionere nye typer offentlig nytte—til slutt generere inntektene og overskuddene deres nåværende verdsettelse tilsier? Kanskje krever det en helt ny måte å tenke på verdiskaping, overflod, og den utenkelige skalaen til 2000-tallets selskaper.
Det som er klart, er at vi lever i en tid der det tidligere utenkelige—billion-dollar-selskaper, investeringsrunder på 100 milliarder dollar, og oppstartsverdsettelser som overgår BNP til små nasjoner—ikke bare har blitt mulig, men stadig mer vanlig. Om den globale økonomien kan fortsette å vokse i samme takt, og om vanlige folk til slutt vil nyte godt av denne finansielle revolusjonen, står igjen som hovedspørsmålet i vår tid.
